Gull og grønne skoger du liksom...

Oppgaven gikk ut på å ta utgangspunkt i en historie om hva som kan ha skjedd med en barnefortellingskarakter som nå har blitt 16 år. Hvilket medium og filmsjangeren historien skulle utrykkes i var valgfritt, selv valgte jeg foto, å lage en bildeserie på 3-5 bilder som i rekefølge forteller historien, i sjangeren film noir. Målet for oppgaven var å lære om bruken av lys og skygge, kontraster, bevegelse, komposisjon, rytme, utsnitt og perspektiv. Av sjangerne skulle det læres hva som kjennetegner dem og hvordan de kan brukes som hjelpemiddel for å utrykke historier.  Et annet mål var å bli flinkere til å bruke ulike måter for ideskaping og å dra nytte av skisser. Og til slutt å bedre kompetansen innen kamerateknikk og behandling av råmateriale.

Karakteren jeg valgte var Lille My og historien jeg ønsket formidle med bildene var at Lille My som 16 åring nå driver organisert kriminalitet sammen med Hufsa. Samtidig ville jeg at måten hun blir fremstilt på i Mumidalen ikke skulle falle bort, men at det skulle komme frem at det er nettopp på grunn av de personlighetstrekkene hennes, egenrådig, utspekulert og sta, at utfallet i historien blir som det blir. 

Piktogram

I veke 38 fekk me i oppgåve å teikna fem piktogram som skulle høyra til anten eit hotell, ein eldreheim, ein ungdomsklubb, ein barnehage eller eit cruiseskip. Eit av dei fem, det me var mest nøgde med, skulle me lage dobbelt så stort som dei andre. Eg valde å lage mine til eit cruiseskip, og mitt "hovedpiktogram" vart eit "fare for å skli" skilt. 


Nokre veker seinare fekk me i oppgåve å bruka det beste piktogramet og teikna det inn på pcen ved hjelp av Illustrator. Verktøyet me skulle benytte oss av var fyrst og fremst Pen Tool. 
Eg syntes det var veldeg vanskeleg å finna ut av dette programmet, og å styra Pen Toolen viste seg å, etter mi meining, vera nærast umogleg. Dagen før innlevering såg  piktogramet mitt, etter fleire forsøk, slik ut:

Som du kanskje ser hadde piktogramet mitt tiss, er det rart eg var i ferd med å gje opp?

Men så bestemte eg meg for at dette programmet rett og slett berre var noko eg måtte læra meg, så eg droppa trening og sat oppe og arbeida til langt ut på natt. Dagen etter kom eg på skulen med fleire versjonar av piktogrammet og brukte dei siste timane me fekk tilgjengelege til å arbeide med innleveringa berre til å finpusse dei.

Resultatet syntes eg at ikkje vart så aller verst, og uansett er eg kjempe nøgd med eigen innsats:

Fotomontasje

"Haustkveld"

I veke 37 fekk me i oppgåve å lage ein fotomontasje. Det vil seie at me skulle settja fleire bilete, av same person, saman til eit. 

I startfasen gruperte eg meg med Marthe og Henrik for å ha "brainstorming", kor me kom opp med mange gode idear. Eit par av dei vidareutvikla eg ved å lage tankekart og skisser. Til slutt fall eg for ideen om å lage ein typisk haustkveld i heimen.

Personen eg skulle fotografere var det opprinneleg meininga at skulle vera litlesystera mi, men slik vart det altså ikkje. Morgonen biletet skulle takas nekta eg ho nemleg å bruka gensaren min, difor straffa ho meg med å ikkje stilla opp. Dermed måtte eg i staden ta bileta av meg sjølv, ved hjelp av sjølvutløysar (og mor, då eg skulle lage "kontakt scenen" med karakterane som spelte 

kort).

Eit anna problem som oppstod var at lyset i vindauget endra seg undervegs. Fyrste biletet, som eg tok klokka sju, var nemleg mykje lysare enn det eg tok klokka halv elleve. Dette gjorde at eg måtte ta dei fyrste bileta om att.

Kva kamera eg brukte og kva instillingar det stod på er nok vesentlig informasjon i dette innlegget, men det huskar eg ikkje. Det eg derimot kan fortelja er at eg flytta alle lampene i huset inn i stova og plasserte dei bak og til venstre for kamera.

Etter bileta var tekne klyppte eg dei lagvis saman i photoshop ved hjelp av Quick selection tool, viskelæret og eraser.

Resultatet ser du her: